Tenk om det var meg
Tenk om det var meg
I disse dager opplever Norge og Europa den største flyktningestrømmen siden 2. verdenskrig.

Det er nesten uvirkelig å se hvordan toget av mennesker beveger seg oppover gjennom Europa,
på vei mot trygghet og håp. Båt etter båt setter kursen mot fyrtårnet Europa
fullstappet av drømmer om et bedre liv. Bilde av den lille gutten liggende på
stranda har brent seg inn i oss alle og viser på en hjerteskjærende måte at alt
for mange håp og drømmer ender så alt for tidlig. Den lille gutten har blitt
selve symbolet på flyktningkrisen og gav den et ansikt.  Plutselig handlet det om enkeltmennesker og
ikke om flyktningene som gruppe. Tenk om det var meg og min familie?

Dette er bare noen av de 42 millioner av mennesker som i skrivende stund er fordrevet fra
landet sitt rundt om i verden.

At mennesker må leve som flyktninger er ikke noe ukjent fenomen i Bibelen. Både Israelsfolket
og Jesus kjente på kroppen hva det vil si å være drevet på flukt. Jesus har vist oss hvordan vi skal møte fremmede og mennesker
som av ulike grunner er utstøtt av samfunnet. Han lærte oss om menneskets
ukrenkelige verdi og verdighet, inkluderte dem som var utenfor inn i
fellesskapene og møtte hvert menneske som et medmenneske.

Jakob 1,27 «En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, Vår Far, er å hjelpe
enker og foreldreløse barn i deres nød»

UDI(Utlendingsdirektoratet) mener at givergledene har vært, og er enorm blant nordmenn, men nå ber de folk
gi av sin tid.

Nordmenn er som kjent et aktivt folk med fulle kalendere fra januar til desember, men det er
mye vi ikke må. Slike enorme kriser som vi nå står oppe i har evnen til å sette
ting i perspektiv. Det er sterkt å se hvordan enkeltmennesker engasjerer seg,
legger alt annet til siden og bidrar på ulike måter. Plutselig ser vi at alt
som før virket så nødvendig, må settes til siden for noe langt viktigere.

Hilsen Lars Martin Lillevold, pastor i Bamble Frikirke